Kvinnelig hårtap

Årsaker til kvinnelig hårtap kan være:

  • Stress/større påkjenninger fysisk eller mentalt: Håret vokser i en syklus med vekst og «røyting» der håret faller av før det dannes et nytt. I perioder med mye stress kan syklusen forskyves. Det kalles telogen effluvium på fint. Enkelt sagt betyr dette at håret går inn i «røyte-fasen» tidligere enn det skal, og at det rammer mange av hårsekkene samtidig, hvilket kan medføre et større hårtap over hele hodet. Det skjer gjerne noen måneder etter en utløsende påkjenningen. Eksempler på påkjenninger som fører til dette er større mentale traumer, graviditet/fødsel, spiseforstyrrelser, større infeksjoner eller kirurgi, eller en kraftig endring av diett/slanking. Oftest kommer håret tilbake som før når den utløsende årsaken er over og syklusen normaliserer seg igjen.

  • Autoimmune lidelser: Det finnes tilstander der kroppens eget immunforsvar ved en feil angriper egne celler. Det er dette som skjer ved diabetes type 1. Når det rammer håret får man gjerne et flekkvis hårtap der håret forsvinner helt og gir en helt bar flekk i hodebunnen. Tilstanden kalles alopecia areata. Behandling for det finnes, men er ofte lite effektiv. Håret kommer heldigvis oftest tilbake i den bare flekken med tiden. Hos noen fortsetter imidlertid tapet slik at man på sikt kan miste alt hår på hodet, dette kaller vi alopecia totalis.

  • Hormonforstyrrelser: En rekke hormonforstyrrelser kan ha hårtap som symptom. Typisk er forstyrrelser i stoffskiftet, men diabetes og en tilstand hos kvinner kalt PCOS kan også gi dette. Ved PCOS har man gjerne økt kroppsbehåring, mer kviser, og uregelmessig menstruasjon i tillegg.

  • Medikamenter: Noen medisiner kan ha hårtap som en mulig bivirkning. Der det hyppigst forekommer er ved bruk av kreftmedisiner/cellegift.
  • Mangeltilstander: Mangel på vitaminer eller jern kan også gi hårtap.

  • Skade av hår: Overdreven hårpleie med varme/strekk av håret kan over tid skade håret. Det kan vi se f. eks. hos noen ved hair extensions der det naturlige håret blir forstrukket av vekten av det falske håret. Tilsvarende kan skje ved rastafletter som fast frisyre. En tilstand der man har en nervøs vane med å trekke eller tvinne hår kalles trikotillomani. Håret som stadig blir trukket/tvinnet kan da skades. Tilstander i hodebunnen som gir betennelse, som enkelte hudsykdommer eller infeksjoner, vil også kunne skade hårsekkene som sitter i hodebunnen.

  • Alder og genetikk: Noen av oss er prisgitt med gener som gir et tykt og sterkt hår hele livet. Regelen er ellers for de fleste at håret blir tynnere med årene, akkurat som alt annet i kroppen blir dårligere etterhvert som vi eldes. Tykkest og best hår har de fleste av oss i tenårene, og for mange er det urealistisk å tenke at håret kan ha den samme kvaliteten når man blir eldre.

Behandling for kvinnelig hårtap:

For kvinner som opplever hårtap vil det ofte være en god idè å gå til legen sin for å avklare sannsynlig årsak, og utelukke underliggende forstyrrelser eller mangler. Det er også verdt å tenke over om det har vært større endringer og påkjenninger i livet senere tid. Tar man ellers vare på kroppen sin med en sunn livsstil gjenspeiles det ofte i håret. Kvinnelig hårtap behandles først og fremst etter sannsynlig bakenforliggende årsak. Generelt kan man forsøke hodebunnsmiddelet minoxidil som er beskrevet nærmere under mannlig hårtap i neste avsnitt.

Mannlig hårtap

Tilstandene beskrevet hos kvinner ovenfor vil også forekomme blant menn, og det er alltid lurt å sjekke disse mulighetene hos en lege. Imidlertid er langt det vanligste hårtapet hos menn forårsaket av mannlige kjønnshormoner. Denne ytterst vanlige tilstanden kalles androgen alopeci.

Om en mann taper hår skyldes det ikke at man har for «mye» hormoner. Det handler mest om hårcellene på hodet er sensitive for hormonpåvirkning eller ikke. Hårcellene som er sensitive får «beskjed» om at de skal lage stadig tynnere og kortere hår i sin hårsyklus, slik at man gradvis opplever en uttynning av hodehåret, helt til det er helt borte. Det blir da først synlig der hårcellene er mest sensitive for hormoner, som i viker og hårfeste, før man kan se en uttynning av isse og den klassiske «månen». Hos mange menn blir ikke denne prosessen synlig før ut i 30 og 40 årene, eller enda senere. Det kan allikevel skje i tidlig 20 års alder. Hvor sensitive hårcellene er for hormoner er bestemt genetisk. Ofte vil da mannlig hårtap gå i familier. En vil kunne gjenkjenne mønsteret en selv går gjennom hos far, eller mors mannlige slektninger.

Behandling av hårtap hos menn:

Det er ikke utviklet svært god behandling for hårtap som fungerer hos alle. Imidlertid er det mange som vil markedsføre produkter som sies å kunne hjelpe, men det er få av dem som har god dokumentasjon. Det er derfor viktig å ikke bruke penger på kurer som lover mye uten dokumentasjon.

  • Akseptere tapet: Da behandlingen ikke fungerer hos mange, og noen behandlingsalternativer kan gi uheldige bivirkninger, kan dette være den beste strategi. Hos dem som ender med å tape hår litt etter litt kan det etterhvert bli et bedre alternativ å barbere ned håret helt fremfor å ha «hentesveis». Det gir et maskulint og barskt utrykk, spesielt om man også tar vare på kroppen sin og trener. Barbert hodehår går godt til en sunn og sterk kroppsbygning. En strategi er også å fokusere på hva annet med seg selv en er fornøyd med, enten det er fysiske eller mentale attributter. Tenk at man heller kan videreutvikle disse, og at håret til syvende og sist bare har en kosmetisk funksjon.

  • Lokal behandling i hodebunn: Et stoff som kalles minoxidil, har vært brukt lenge og selges nå reseptfritt på apotek. Dette stimulerer det til økt hårvekst der det påføres, som et "gjødsel". Det virker dessverre ikke for alle, og effekten vil kunne avta hvis man slutter å bruke det. Det vil ta flere måneder med bruk for å få synlig effekt. Det anbefales at man følger utvikling hver 3. mnd med bilder av håret på hode i samme lyssetting, og evaluerer om det er hjelp i behandling etter 1 år.

  • Medikamenter: Menn kan bruke tabletter som endrer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron, sistnevnte hormon spiller en stor rolle i mannlig hårtap. Disse tablettene har vært brukt som medisin for prostataplager. Det ble oppdaget en effekt på hår da en del av testbrukerne økte hårveksten ved utprøvelse av medisinen. Det fungerer best å bremse fremtidig hårtap heller enn å forsøke med gjenvekst, men det er veldig individuelt om man responderer bra eller ikke. Dersom en har et hårtap som passer med androgen alopeci kan det være aktuelt å diskutere et forsøk med din lege. Dette er tabletter som påvirker hormonene dine og da vil kunne gi mer bivirkninger enn å bruke et hodebunnsmiddel som den tidligere nevnte minoxidil. Flere av bivirkningene man kan få rammer seksualfunksjon, men de regnes som reversible når man slutter med dem. Effekten vil imidlertid også opphøre om man slutter med tablettene i fremtiden. Her bør man også evaluere behandlingseffekten det første året og ta opp eventuelle bivirkninger med lege.

  • Hårtransplantasjoner utføres av private klinikker. Det vil en gjerne fraråde hos unge før man ser hvordan tapet utvikler seg og om det kan bremses med medisiner. For tidlig transplantasjon kan etterlate en «øy» med kunstig hår om tapet utvikler seg. Da må man transplantere på nytt om det skal se mer naturlig ut, og det er begrenset hvor mye hår man kan transplantere. En hårtransplantasjon blir også oftest en illusjon av hår fremfor at det blir slik det var. Det er ikke alltid en blir fornøyd i ettertid av en transplantasjon, og det kan være svært kostbart.