Ordet angst brukes ofte om to forskjellige ting:

1. Angstlidelser – Da snakker vi om diagnostiserbare psykiske lidelser der en lege eller psykolog må vurdere om du fyller kriteriene, ut fra hvilke plager du har, hvor sterke de er, og i hvor stor grad de går utover fungering i hverdagen. Eksempler på diagnoser som kategoriseres som angstlidelser er sosial fobi, panikklidelse, spesifikke fobier, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og generalisert angst (GAD).

2. Angst som en stressende og ubehagelig tilstand alle mennesker opplever av og til i livet. Typiske symptomer er hjertebank, tankekjør, svetting, spente muskler, skjelving, dårlig mage, trykk over brystet, svimmelhet eller tunnelsyn: alle disse symptomer kan kalles angstsymptomer, men det betyr altså ikke at det er noe sykelig.

Evolusjonært nyttig

Angst er en fysisk reaksjon som vi har utviklet evolusjonært for å hjelpe oss å raskt håndtere fare ved å enten flykte eller å slåss mot noe. Det som gjerne skjer i vårt moderne samfunn er at faren som skaper angst er hypotetisk eller sosial, og da hjelper det ikke å løpe eller å slåss. Dermed blir reaksjonen i kroppen for mange ubehagelig og skremmende i seg selv.

Unngåelse forsterker problemet

Angst, uavhengig av om det er en angstlidelse eller ikke, fungerer slik at når vi unngår eller flykter fra det som skaper angst, gir vi bekreftelse til angsten om at det faktisk er farlig, og vi får ikke oppleve at det som skaper angst ofte er mindre farlig enn det føles ut. Den så kalte comfort-sonen vil da forbli liten og trang.

Hvis jeg er redd for edderkopper, unngår steder der de kan være og flykter raskt hver gang jeg ser en, så vil jeg leve med kraftig edderkoppfrykt hele livet. Jeg får aldri oppleve hvordan edderkopper faktisk oppfører seg når jeg kommer nært. Kanskje vet jeg at edderkoppen ikke vil gjøre noe farlig, men jeg tenker at jeg vil få panikk og det vil føles helt uhåndterbart dersom jeg må utsette meg for dem. Hvis jeg da aldri prøver, får jeg heller aldri oppleve at jeg overlever, og at jeg takler ubehaget som kommer.

Sikkerhetsatferd

Unngåelse kan også være mer subtilt; for eksempel om du føler deg utrygg i sosiale sammenhenger og derfor alltid passer på å drikke alkohol for å bygge opp mot til å si noe, eller for å fjerne den vonde følelsen av angst.

Da kan vi si at alkohol er din «sikkerhetsatferd». Slike strategier gjør at det føles lettere der og da, men forsterker angsten på sikt. På samme måte som ved unngåelse, får du aldri oppleve hvordan du takler situasjonen uten sikkerhetsatferden.

Andre eksempler på sikkerhetsatferd kan være at du skriver manus ord for ord fordi du er redd for å si feil på foredrag, eller at du alltid har hendene i lomma fordi du er redd andre skal se at du skjelver.

Hvordan få mindre angst?

Det beste du kan gjøre for å bli friere og tryggere og å få mindre angst, er å steg for steg utfordre deg og utsette deg for det som skaper ubehag. Velg deg ut små steg som føles håndterbare og teste ut litt etter litt. Når du opplever at det føles litt tryggere, kan du øke vanskelighetsgraden. Om du har angst for å holde foredrag kan du for eksempel begynne med en liten gruppe, eller bare en venn. Om du har angst for veps kan du begynne med å se på videoer om veps.

Spør deg også; hva er du egentlig mest redd for at skal skje? Dette kan man kalle "katestrofescenario" eller "verstefallsscenario". Når du har identifisert dette, kan du prøve å designe små eksperiment til deg selv der du kan teste ut hvor nært virkeligheten dette er.

Del med andre

Det er et fellestrekk ved alle vanskelige følelser og tanker at når de holdes skjult og stengt inne, oppleves de mer skremmende eller skamfulle enn når vi deler dem med andre. Hvis du tror du er rar eller alene, vit at 10% av studentene i Norge oppgir at de har en diagnostisert angstlidelse, 44% er plaget av eksamensangst og nesten halvparten av studentene er plaget av frykt for å holde muntlige fremlegg (Kilde; ShoT).

Søk hjelp eller oppsøk informasjon

Angst er altså ikke farlig, og om du tar valg i livet i retning av å oppnå det du ønsker heller enn å unngå det du frykter, vil du med all sannsynlighet merke at angsten krymper med tiden.

Men det å utsette seg for ting som kroppen tror er farlig kan være vanskelig! Husk å være raus og tålmodig med deg selv. Om du ønsker profesjonell hjelp og støtte er du velkommen å ta kontakt med SiO psykisk helse og rådgivning (om du er student tilknyttet SiO), eller kontakte din fastlege.

Det finnes også god selvhjelp, der du i egen takt kan lære mer om hvordan angst fungerer og hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv.