1) Du antar at du vet hva den andre skal si

Når vi kjenner noen godt, er det lett å tro at man vet hvordan en annen har det og hva de tenker. Løsning: Nullstill deg før samtalen, ha et åpent sinn og rett øre og øyne mot vennen din.

2) Du avbryter eller fullfører den andres setninger.

Dette skaper sjelden en følelse av å bli lyttet til. Løsning: Spill andre-fiolin. Dine meninger og gjetninger er ikke viktige akkurat nå.

3) Du forbereder hva du selv skal si, mens den andre snakker.

Vanlig og menneskelig. Du har en ambisjon om å være en god samtalepartner og vil gjerne si noe klokt. Løsning: Øv deg på å være oppmerksomt tilstede, se på kroppsspråket, hør på tonefall og ordvalg.

4) Du er overdrevent optimistisk

Du er rask til å komme med utsagn som; dette går over, det er ikke så ille, eller nei, nå overdriver du. Kan oppleves som at du ikke forstår hva vennen din sier, eller at du bagatelliserer eller i verstefall kritiserer vennen din for å være negativ. Løsning: Si heller noe i retning av at du hører dette er vanskelig, og spør om hen har gjort noe for å forsøke å løse situasjonen, eller har noen tanker om hva som kan hjelpe.

5) Du viser med kroppsspråket at du er rastløs, nervøs eller ukomfortabel

Du sier med ord at du vil snakke om noe vanskelig, men sjekker telefonen din, ser ned eller bort eller vrir deg i stolen. Løsning: Fokuser! Jobb med å bevare roen i deg selv. Len deg litt mot vennen din og søk blikk-kontakt.

6) Du kommer med hjelpende råd før hele historien er fortalt

Vanlig felle å havne i. Du vil så gjerne hjelpe og komme med løsningsforslag. Løsning: Tålmodighet. Ta deg tid til å sjekke at du har forstått hele historien før du eventuelt kommer med noen råd. Det gjør du ved å gjenta det vennen din har sagt og stille flere spørsmål. Forstår jeg deg rett; du blir både veldig sint på faren din, men også veldig bekymret? Hva gjorde dere videre da?

7) Du reagerer kraftig emosjonelt

Du blir rett og slett overveldet av din venns problemer og uttrykker det med tårer eller adrenalin. Det avhenger av personen du snakker med, men for mange kan det føre til tanker om at de er til belastning for deg, og vil kanskje spare deg for det samme senere. Løsning: Du har masse empati! Det er bra. Trekk pusten dypt og forsøk å dempe dine egne reaksjoner en smule. Si at det gjør deg vondt å høre på, men vis samtidig at du tåler det.

8) Du kjører på med en historie fra ditt eget liv som ligner

Du tenker kanskje at det skal hjelpe å høre at du har lignende erfaringer, men du er ferdig med din episode, mens vennen din står midt i sin. Det er lett å oppfatte slike kommentarer som bagatelliserende, og i tillegg retter du søkelyset på deg selv og fjerner det fra vennen din. Løsning: Vent med dine egne erfaringer til vennen din spør om du har opplevd noe lignende.

9) Du tåler ikke pauser i samtalen

Du får panikk hvis det blir stille og føler ansvar for å fikse stemningen. Løsning: ikke vær redd for stillhet. Kanskje trenger vennen din litt tid til å sortere tankene sine eller finne en måte å ordlegge seg på. Noen ganger kan det å sitte sammen i stillhet være gull verdt.

10) Du unngår vanskelige tema / skifter samtaleemne.

Vanlig! Du tenker kanskje at du er redd for å påføre vennen din ubehag ved å spørre, at du fremstår som nysgjerrig eller at du at du ikke har noe råd å tilby uansett. Løsning: Si det som det er! For eksempel dette synes jeg er litt vanskelig å spørre deg om, for jeg vet ikke helt hvordan du synes det er at jeg blander meg inn, men jeg tar sjansen, for jeg bryr meg om deg og vil deg vel.