Minn deg selv på at det er en krise.

En viruskrise er grunnen til musearm, stive skuldre, ensomhet, kjedsomhet og apati, eller hva nå du kjenner på. Det er ikke hyggelig å tenke på mennesker som kjemper på sykehus, pårørende som ikke kan arrangere fullverdige begravelser eller at du ikke kan besøke bestemor og bestefar. Likevel er det nyttig at du minner deg selv på grunnen til at du gjør dette. Desto mer vi etterlever de smittevernreglene myndighetene pålegger oss, jo mer ivaretar vi samfunnet rundt oss. Ditt slit har en større mening.

>

Vi må akseptere at vi ikke har vent oss til situasjonen.

Vi skal ikke venne oss til den, den er ikke her for alltid og selv om den er langvarig, er den fortsatt veldig ny. Det er lett å bli selvkritisk over at du ikke har fokus i den digitale forelesningen, ikke gidder å trene på stuegulvet slik du gjorde i hele april, eller arrangere Skypefester hver fredag. Vi mennesker foretrekker å møte hverandre fysisk. Dine behov har ikke forandret seg selv om det har gått flere måneder, og det er lov å være lei seg, kjenne en sorg over det som ikke ble som det skulle og å savne «det gamle».

Velg hvor mye tid du bruker på bekymring og grubling.

Når man er engstelig eller lei seg, er det ofte at man bekymrer seg og grubler mer. Vi har 3000 til 4000 tanker som går gjennom hodet hver dag. Det kan være mye rart vi tenker på, alt fra hva vi skal finne på i helgen, til studier og kanskje forelskelse. Vi tenker gjerne disse tankene en stund før vi går videre til å tenke på noe annet. Ved bekymring og grubling begynner vi ofte å kverne på de samme tankene, og vi kan lett gjenta de samme tankesløyfene.

Bekymring og grubling starter ofte med en utløsende tanke, gjerne noe vi er redd for at skal skje eller noe vi må finne ut av. «Tenk om jeg er blitt smittet av korona og så har smittet noen på jobb!» Ofte er en utløsende tanke også koblet på en følelse, som oftest at du blir engstelig, redd, eller lei deg. Når du bekymrer deg, går du inn i tankeprosessen med mye oppmerksomhet. Det er da snøballen begynner å rulle og du opplever at det er vanskelig å få kontroll over bekymringen. Det samme kan skje ved grubling, hvor en utløsende tanke kan være «hvorfor sliter jeg sånn med å studere?/ jeg er ikke like flink som jeg burde være/jeg klarer ikke dette». For å hjelpe deg selv til bedre å oppleve og erfare kontroll over bekymring og grubling, er en god start å bli klar over at det er noen tanker og følelser som du gjerne gir mer oppmerksomhet enn andre. Når du er klar over at du tidvis bekymrer og grubler mye, kan du i større grad forholde deg til hvilken strategi du ønsker å bruke. Du kan velge å bekymre deg, eller du kan velge en annen strategi hvor du forholder deg til bekymrings- og grubletanker på lik linje med andre tanker. Du kan faktisk velge hva du gir oppmerksomhet.

 

Forvent mindre av deg selv.

Ubehaget mange av oss nå føler, kanskje særlig kjedsomhet, manglende motivasjon og nedstemthet, er et resultat av at systemer du tidligere hentet energi fra, for eksempel undervisning, fritidsaktiviteter og fysisk kontakt, er borte eller svært begrenset. Samtidig har du fått flere bekymringer. Ingen kan fungere på toppnivå under slike forhold. Gi deg selv tillatelse til å forvente mindre av deg selv i denne perioden. Minn deg selv på at det er situasjonen, og ikke du som er årsaken til problemene. Å kritisere seg selv for å være uproduktiv eller lei, reduserer ikke ubehaget ditt. Funder over, og snakk gjerne med andre om dette: hvordan kan du lade opp energireserven din i dagens situasjon, når koronaberedskapen er uttømt? Hvor henter du energi fra? Hva får deg i godt humør?

 

Søk hjelp hvis det blir for vanskelig.

Hvis du kjenner at hverdagene blir tyngre og tyngre og du strever med økt engstelse og nedstemthet, er det viktig å søke hjelp. SiO helse har rådgivere og psykologer som kan bistå deg.