Aller først; det er helt normalt å bli nervøs i en slik setting! Det blir faktisk lettere å håndtere nerver dersom du aksepterer at de er der, fremfor å kritisere deg selv for å ha det slik. Jobb heller med å finne en strategi for hvordan du kan takle situasjonen, til tross for nervene, fremfor å bruke mye energi på å frykte dem. Noen forslag til strategier:

Øv på en pusteteknikk

Pust dypt inn, helt nederst i magen og slipp lufta sakte ut. Øv på å ta gode pustepauser mens du snakker. Dyp pust demper angstreaksjoner og hjelper også på skjelving i stemmen. Dette er en øvingssak, ikke forvent at det funker med en gang, øv på rolig pust minst en gang daglig. Nyttig for stressdemping også.

Øv på å se på sensor

Mange nervøse låser blikket ned i bakken, eller lar det flakke rundt i rommet. Da står du i fare for å se uinteressert ut og du kan gå glipp av oppmuntrende blikk og smil fra sensor. Husk, de vil deg vel! Bruk en venn eller en mamma til å øve deg. Dersom du synes det er for vanskelig å møte blikk, øv deg på å se på et punkt i panna til den du snakker med.

Øv på å smile selv om du er nervøs

Et smil viser at du bryr deg og er engasjert, og skaper velvilje hos sensor. Et smil påvirker også hvordan du føler deg.

Øv på å formulere deg muntlig

Snakk høyt fra pensum hjemme, uten å ha en fasit foran deg. Slik blir hjernen din vant til å hente fram informasjon samtidig som du snakker. Kanskje dukker nerver opp mens du gjør det. Det er bra, da får du god trening.

Ha en strategi for jernteppe

Tenk gjennom hvordan du kan formulere deg dersom du ikke forstår et spørsmål, eller at hjernen "stopper opp". Kan du for eksempel be eksaminator gjenta spørsmålet på en annen måte? Kan du be om to minutter for å hente deg inn? Snakk med medstudenter om hvilke strategier de har for slike tilfeller. Å ha en plan for "når det verste skjer" reduserer faktisk sjansen for at det skjer.

Spill med åpne kort

Hvis du er veldig plaget av nervøsitet; si noe sånn som at «jeg er fryktelig nervøs nå, for jeg vil så gjerne gjøre det bra, jeg trenger bare litt tid til å samle meg.» Dette, kombinert med øyekontakt og smil, vil gjøre det lettere for sensor å ta hensyn til deg. Sensor er ute etter å avklare hvor mye du kan om pensum, ikke om du svarer raskt eller ser upåvirket ut. Nervene dine vitner om at du bryr deg.