Hei, Jeg er en 23 år gammel student, som for alltid er alene. idet siste har jeg følt at alt er håpløst. Jeg er alene i en by der jeg ikke kjenner noen. Dagene går uten at jeg snakker med noen og jeg tilbringer tiden min alene i hybelen. Jeg føler at det er vanskelig å bli kjent med folk og at jeg rett og slett ikke har så mye liv i meg. jeg står opp hverdag og tenker på når livet skal starte, men alt står bare stille. Jeg har aldri hatt en kjæreste eller venner jeg kan ringe og henge med, tidligere har jeg alltid vært alene. Jeg har god kontakt med familie, men jeg vil jo og ha relasjoner til andre også. Det føles ut som at jeg er den eneste. Jeg snakket med noen fra forelesningen, men følte at det bare var det. Er det noe galt med meg? burde jeg gjøre noe annerledes? Er det normalt å tenke at du skulle ønske at det skjedd noe alvorlig med deg så du kunne forsvinne. Jeg skulle ønske jeg kunne snakke med en psykolog, fordi det er vanskelig å beskrive følelsene og tankene her.
Over halvparten av studentene i Norge oppgir i 2021 at de ofte eller svært ofte enten savner noen å være sammen med, føler seg utenfor eller isolert. For noen tar det lang tid å etablere vennskap.
Å ha tanker om at det kunne være godt å slippe fra livet er relativt vanlig (15% av studentene), men det er jo ingen løsning på problemet.
Det finnes også andre ting du kan gjøre for å finne vennskap. Noen synes det er enklere å starte å finne venner digitalt, hvis man er veldig usikker på hvordan man kan gå frem IRL. Jeg legger ved en artikkel om hvor du kan finne vennskap gjennom apper og organisasjoner nedenfor.
Det er mulig å komme ut av ensomheten og følelsen av utenforskap! Det føles som om du er den eneste, men du er ikke det, vi møter mange som har det som du og det kan hjelpe å prate om det og finne ut hvordan man skal gå frem.
Først vil jeg si at det krever mot å dele det du går gjennom. Å kjenne på dyp ensomhet og usikkerhet, spesielt i en situasjon hvor du er alene i en ny by, er utvilsomt tungt. Å høre om dine utfordringer rører virkelig ved hjertet, og jeg ønsker å anerkjenne følelsen av å stå fast der livet føles stillestående.
Det kan kanskje være en liten trøst, men du er ikke alene om å føle det slik. Over halvparten av studentene i Norge rapporterte i 2021 at de ofte føler seg utenfor, savner noen å være sammen med, eller kjenner på en følelse av isolasjon. Selv om dette er vanlige følelser, betyr ikke det at de er enkle å håndtere.
Tanker om å ønske at noe alvorlig skulle skje, slik at man kan forsvinne, kan oppstå i perioder med stor fortvilelse. Selv om 15% av studentene har delt at de har slike tanker, er det viktig å huske at disse tankene signaliserer et behov for støtte.
Jeg synes det høres ut som en god ide å snakke med en psykolog eller rådgiver i virkeligheten, akkurat som du selv har tenkt. Slik får du mer tid til å snakke ut om det du opplever, og kan få støtte og råd som er tilpasset til deg, din historie, og dine ønsker. Når vi føler oss håpløse og ting virker mørkt så trenger vi alle noen å dele dette med; enten det er en profesjonell eller en annen i livet.
Du kan undersøke om din samskipnad har et samtaletilbud, eller du kan snakke med fastlegen din om hvordan du har det og få råd om hvor du bør vende deg.
Når det gjelder å bygge nye vennskap, er det flere veier å utforske. Å delta i studentorganisasjoner, klubber, eller grupper basert på dine interesser kan være en god måte å møte likesinnede på. Mange finner også venner gjennom digitale plattformer eller apper, noe som kan føles mindre skremmende når man tar de første skrittene mot sosial tilknytning.
Husk at prosessen med å bygge nye relasjoner tar tid, og det er helt normalt. Hver liten interaksjon er et skritt fremover. Og husk, det er også helt OK å søke hjelp for å navigere i denne prosessen.
Videre, hvis tankene om å ønske å forsvinne blir overveldende, er det viktig å søke hjelp umiddelbart.
- Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.
- Her kan du snakke med noen anonymt:
- Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
- Mental helses studenttelefon: 116 123 (tast 3) (Telefon og chat er åpen alle dager fra kl. 16.00–06.00 (også i helger og høytider).
- Kirkens SOS: 22 40 00 40 (hele døgnet)
- Chat med Kirkens SOS på www.soschat.nohver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Du har tatt et modig skritt ved å nå ut, og jeg oppmuntrer deg til å fortsette å søke støtte og finne veier ut av ensomheten. Husk, det er hjelp å få, og du er langt fra alene om å føle det slik.
Med varme hilsener,