1. Det er bedre å spørre for mye enn for lite

Verdensdagen for psykisk helse har kampanjen «Spør mer» av en grunn. Ved å vise vennen din at du bryr deg og er tilgjengelig, bidrar du til å øke tilhørighet, åpenhet og inkludering i samfunnet. Ditt spørsmål kan få vennen din til å føle at noen er der, selv om det ikke passer for vennen din å snakke om det akkurat i dag.

2. Det er bedre å si noe «feil» enn å ikke si noe

Mange er redde for å gjøre det verre ved å spørre. Kanskje i frykt for å rippe opp i det vonde, eller å fremstå som nysgjerrig. Det vi vet fra mennesker som har eller har hatt det vanskelig, er at det vondeste er når alle andre later som ingenting. Problemet blir ikke verre av at du spør. Den største feilen er å ikke si noe.

3.Tenk gjennom hva som gjør deg bekymret

Var det noe vennen din sa, er det noe som har skjedd i vennen din sitt liv? Har vennen din kommet med uttalelser på sosiale medier? Trukket seg unna i det siste? Å tenke nøye gjennom hva som gjør deg bekymret, gjør det lettere å bli konkret når du spør. For eksempel: Jeg så posten din på Instagram og ble litt bekymret. Eller: Jeg hørte at moren din har blitt alvorlig syk og har tenkt så mye på deg i det siste. Hvordan har du hatt det?

FAKTA

Verdensdagen for psykisk helse

er en årlig markering som holdes over hele verden 10. oktober hvert år. Verdensdagen for psykisk helse ble etablert av World Federation for Mental Health (WFMH) i 1992 med mål om å fremme økt bevissthet og mer åpenhet om psykisk helse over hele kloden. I Norge er det Mental Helse i samarbeid med Helsedirektoratet som har koordinert arbeidet med Verdensdagen, men det er alle de frivillige som har hjulpet å dra lasset for større åpenhet om psykisk helse med arrangementer år etter år.

4. Still åpne spørsmål

Spørsmål som begynner med hvordan, hva, på hvilken måte og fortell gjør det lettere for vennen din å føle at du er genuint interessert og at du tåler et ærlig svar. Lukkede spørsmål stopper lett opp samtalen. For eksempel: var helgen med faren din bra vs hvordan ble helgen med faren din?

5.Unngå konfronterende/dømmende språk

Dette er ofte spørsmål som starter med hvorfor. For eksempel Hvorfor kom du ikke på festen i går eller hvorfor gjør du det ikke bare slutt?? Det er vanskelig å svare på slike spørsmål, da det kan oppleves som å bli beskyldt for å ha gjort noe feil. Prøv å ikke ta et standpunkt for hva som er rett og galt, men heller still åpne spørsmål som kan hjelpe deg med å forstå.

6. Ikke slutt å invitere, selv om du får nei.

Det er ikke uvanlig å trekke seg unna når man har det vanskelig, men det betyr ikke at vennen din likevel ikke setter pris på å bli spurt. Signaliser at du er tilgjengelig hvis han eller hun ombestemmer seg og tilby gjerne ulike ting. Kanskje vennen din ikke orker å komme på fest, men vil svare ja hvis du inviterer på tirsdagssuppe eller en gåtur?

7. Kjenn dine begrensninger

Ta hensyn til egne grenser, hvis det blir for tøft for deg å stå i dette. Prøv skånsomt å forklare hvorfor du ikke kan stille opp like mye som før. Det verste du kan gjøre er å overse vennen din og slutte å svare på meldinger etc. Kanskje du kan hjelpe vennen din til å få kontakt med en profesjonell samtalepartner? Hvis dere er flere venner, kan dere kanskje snakke sammen og avtale at dere bytter på, uten å sladre om den andre, så klart.

8. Å stille opp uten så mange kloke ord

Det å spørre, og å være til støtte for andre, behøver ikke alltid å være basert på kloke ord. Hvis du ikke er så glad i å «snakke om det», kan du likevel være en god støtte. Kanskje du er den som spør om du skal komme med notater fra forelesningen, eller tilbyr deg å fikse en punktert sykkel? Eller den som sitter og lytter, henter kleenex og gir en klem? Å gi støtte er ikke det samme som å løse et problem. Oftest er det mer en nok å tilby din tid og din tilstedeværelse.

Husk at du kan snakke med SiO Rådgivning om du er bekymret for en venn.