Stress er en menneskelig reaksjon som skal gi deg ekstra energi når du står overfor en utfordring eller trussel. Stress kan gjøre deg raskere, mer utholdende, holde deg våken og fokusert. Men vi mennesker reagerer ikke med stress bare på reelle utfordringer, vi blir også stresset av imaginære trusler, som tanken på å stryke på eksamen, eller tanken på å dumme oss ut foran andre.

Identifiser typiske triggere

Hvis stress er et problem for deg, er første steg til en roligere hverdag å tenke gjennom i hvilke situasjoner stress oftest oppstår. Handler det om at du tar deg for lite tid til oppgavene du skal gjøre? Løper du for å rekke bussen hver morgen? Handler det om at du har sagt ja til for mye, eller handler det om at du stiller for høye krav til deg selv? Handler det om at du fantaserer om verst tenkelige utfall på eksamen eller har veldig kritiske tanker om deg selv, hva andre forventer av deg og dine prestasjoner?

Klarer du å identifisere triggerne, er det lettere å gjøre noe med dem.

Ofte er ikke oppgavene eller situasjonene i seg selv uløselige, men kombinasjonen av flere ting på en gang, som bringer deg over til neste råd:

Gjør en ting av gangen

Det gjør deg faktisk også gladere, viser lykkeforskning. Å gjøre en ting av gangen kan være å skille tydelig mellom jobb og fritid. Det kan være å holde seg til en oppgave / en artikkel om gangen, det kan være å skru av push-varsler eller legge vekk mobilen, det kan være å prøve å være oppmerksomt til stede i hver enkelt situasjon.

Angrip stress på en kroppslig måte dersom det er vanskelig å tenke det bort

Gåturer, fysisk aktivitet, meditasjon, eller annen «nedetid» påvirker kroppens fysiologi. Du kan si at det «forbrenner» stresshormoner. Hvis stress er plagsomt i ditt liv, kan et godt grep være å få inn rutiner på dette daglig. Det kan være så enkelt som å gå hjem i sakte tempo fra campus, ta en kveldstur med en venn, eller å gjennomføre en «pustepause» i ro og fred før leggetid.

Dette rådet er ikke nyttig dersom du føler trening eller gåtur blir nok en post på programmet som du aldri rekker. Hvis det er deg, kan det være du må ta noen administrative grep:

Lær deg prioritering

Det kan føles som om ALT er viktig, og da hjelper det å lage en oversikt over absolutt alle gjøremål og oppgaver, for så å dele dem inn i følgende kategorier.

1)Hva må gjøres i dag? 2)Hva må gjøres i neste uke?
3)Hva kan utsettes til etter eksamen?4)Hva kan utsettes til etter studieåret er ferdig?.
5))Hva kan gjøres hvis jeg får tid til overs?

Hvis du må ferdigstille en oppgave i dag, må noe annet utsettes, selv om det er noe du har lyst til å gjøre, eller føler at du burde gjøre. Klarer du å organisere deg slik, blir det lettere å se at det er tiden som ikke strekker til, i stedet for å skylde på din egen utilstrekkelighet.

Ikke tenk på stress som noe farlig

Det er stressende å være student, det er en normal reaksjon. Mange er bekymret for at stress kan gjøre dem syke, og hindre dem i å oppnå sine mål. En slik tankegang kan føre til enda mer stress, for ikke å snakke om engstelse. Forsøk å ikke gjøre stress til din fiende, vær takknemlig for at kroppen din prøver å forberede deg til å yte bra i en krevende situasjon. Vit at med øvelse og erfaring, og ved å følge rådene ovenfor, vil du mest sannsynlig oppleve økt kontroll og mestring over studiene. Gi det tid.

Tenker du at du kunne trenge støtte til å lære deg å stresse mindre, kan du ta kontakt med rådgiver i SiO eller melde deg på vårt Stress- og studiemestringskurs.

 

Del på sosiale medier:
  • Skrevet av Klinisk sosionom, SiO Helse