Om å føle seg isolert og alene hos nyfamilien

Hei, og så fint at du skriver til oss når du føler deg isolert og trist. Det er ikke noe rart at du kjenner på disse følelsene, og at de forsterkes etter at du har vært hjemme og besøkt moren din. Hvis man har nære relasjoner til familien sin, vil en annen familie naturlig nok ikke kunne måle seg med det, selv om de er hyggelige og greie. Det å føle seg trygg med noen, kan være krevende. Vi blir trygge gjennom å kjenne at vi blir akseptert og kan være oss selv, og at vi blir møtt med omsorg og interesse fra den andre. Hvis dette uteblir, eller vi er redde for å være til bry, kan vi ofte forminske oss selv eller trekke oss unna andre fordi vi selv blir usikre.

I det du skriver, kan det høres ut som at du strever med å slappe av og føle deg hjemme der du er. Det kan handle om familien og hvordan de møter deg, eller det kan handle om tankene du gjør deg, eller også en kombinasjon av disse.

Når vi grubler mye har vi en tendens til å tro på tankene våre, uten at de nødvendigvis alltid er sanne. Tenker vi negative tanker, vil vi også føle dårlig, uavhengig av om tankene våre er sanne eller ikke. Da kan nervesystemet vårt bli mer uregulert og vi kan raskere oppleve situasjoner som utrygge. Uansett kan det være en god ide å snakke med noen når de negative tankene tar mye plass. Og som du skriver, står du i en situasjon hvor du trenger å bruke kapasiteten din på studier, mens tankevirksomheten nå får større plass enn du ønsker.

I og med at du også har opplevd en lignende situasjon tidligere, vil jeg foreslå at du bestiller time hos en av våre dyktige samtaleterapeuter, slik at du får hjelp til å sortere i tankene dine og hva som vil være beste løsning for deg, før du tar et valg.

Samtaleterapeutene hos din studentsamskipnad har taushetsplikt og erfaring med å bistå studenter med å sortere i situasjoner som din.

Masse lykke til ❤️

Vennlig hilsen Samtaleterapeuten