Har løyet for kjæresten, har jeg gjort uopprettelig skade?

Takk for at du sender inn spørsmål!
Du reflekterer over noe som er vanskelig, og som handler om et fint ønske om å være en god kjæreste som er til å stole på.

Handler det om moral?
Jeg tenker umiddelbart når jeg leser det du skriver, at du har havnet i en selvrefleksjon med mye selvkritikk. (Hvorfor gjør jeg dette, Hvorfor velger jeg å lyve, Hva er det som går av meg) - uten at du egentlig klarer å svare på det. Kanskje kan du komme litt lenger på vei hvis du heller forsøker å forstå hva det er som gjør at du blir satt ut i slike situasjoner? For det er egentlig slik jeg tolker det, at du blir stresset, (en reaksjon vi ikke velger) og at det derfor handler mer om håndtering av ubehag, enn mangel på moral.

Det er absolutt ikke slik at alle løgner og unngåelser betyr at man vil gjøre en annet noe vondt, eller at man ikke er til å stole på. Ofte handler det om andre ting, for eksempel frykt for å såre noen, skape konflikt eller dårlig stemning.  Forsøk å se om du kan svare på noen av disse spørsmålene:

• Hva føler jeg når jeg ser en jeg har hatt en historie med?
• Hva tenker jeg at kjæresten min synes om at jeg har denne forhistorien?
• Er det noe jeg er redd for at skal skje i denne situasjonen? 
• Hvordan har jeg det når jeg møter en av kjærestens ekser?
• Er jeg en person som ønsker å lyve?