Hvorfor har mange dårlige erfaringer fra psykiatrien (psykisk helsevern)?

Tusen takk for spørsmålet ditt. Mennesker som har det vondt og vanskelig trenger å bli møtt med forståelse, empati, medmenneskelighet og respekt av helsepersonell, enten det er snakk om overleger, sykepleiere eller miljøterapeuter. Derfor er det veldig uheldig dersom pasienter blir møtt med slike holdninger som du beskriver. Det kan oppleves veldig belastende i en allerede sårbar situasjon, og kan i verste fall føre til at pasienter mister tillit til helsepersonell og hjelpeapparatet generelt; da blir det vanskelig å oppsøke og ta imot hjelp, selv om man trenger det.

Flere faktorer spiller inn

Selv om mennesker kan ha dårlige erfaringer fra møte med psykisk helsevern (mange har også gode erfaringer), bør vi være forsiktige med å konkludere med at psykiatrien generelt er preget av dårlige holdninger. Erfaringer kan variere mye mellom tjenester, situasjoner og pasienter. Spørsmålet er kanskje derfor ikke kun hvorfor helsepersonell kan ha dårlige holdninger (noe de kan ha), men hvilke faktorer som gjør at mennesker opplever møte med psykiatrien som lite respektfullt, umyndiggjørende, krenkende eller standardisert. En behandler kan ønske det beste for pasienten sin, men kan likevel opptre på måter som blir vanskelig for pasienten. For eksempel kan dette skyldes kontekstuelle faktorer som tidspress, mangel på ressurser, emosjonell belastning, standardisering av arbeidet, kultur, utilstrekkelig opplæring i kommunikasjon og brukermedvirkning osv. Systemet kan på denne måten føre til handlinger som kan tolkes som et holdningsproblem hos en enkelt behandler. Relasjonen mellom pasient og behandler er heller ikke et møte mellom to likeverdige parter. Helsepersonell har faglig og diagnostisk makt, makt over vurderinger og behandlingstilbud, og i enkelte situasjoner juridisk makt til å beslutte behandling mot pasientens vilje. Derfor kan også en tilsynelatende liten kommunikasjonshandling få stor betydning for pasienten.

Brukermedvirkning, etikk og tilbakemeldinger

Spørsmålet ditt handler også om brukermedvirkning, etikk og tilbakemeldinger, som er helt grunnleggende for arbeidet i psykisk helsevern, og som heldigvis har blitt tillagt mer vekt de senere årene. Brukermedvirkning på individnivå innebærer at pasienter og pårørende aktivt deltar/medvirker i vurderinger og beslutninger om egen behandling, valgmuligheter og oppfølging, og det er en lovfestet rettighet. Helse- og omsorgstjenester har på sin side plikt til å involvere brukere.  De som arbeider i psykisk helsevern, står ofte i situasjoner der de må gjøre vanskelige, etiske overveielser, for eksempel mellom å respektere pasientens selvbestemmelse/autonomi og å ivareta pasientens sikkerhet, eller mellom taushetsplikt og pasientens situasjon/helse. Opplæring i, og refleksjon rundt, etiske problemstillinger er derfor avgjørende, og f. eks. både leger og psykologer skal støtte seg på retningslinjer for etiske prinsipper.

I de senere årene har det også vært et økende fokus på tilbakemeldinger fra pasientene, sånn at man kan lære mer om hva som oppleves hjelpsomt og ikke, og tilpasse hjelpen på en bedre måte.

Jeg håper dette kan bidra til videre refleksjon.

Med vennlig hilsen psykologen