Hva gjør jeg med panikk og angst knyttet til genetisk feil på hjertet?

Takk for at du deler dette med oss. Panikk og angst for å dø eller trigge et hjerteproblem høres vondt og krevende ut. Det er lett å forstå at du ønsker å komme deg "ut" av dette.

Slik jeg forstår deg, opplever jeg at du har en forståelse for at angsten i seg selv øker risikoen for at din medfødte genetiske hjertefeil skal slå til. Det er ikke vanskelig å forstå at dette blir stressende og skaper angst/panikk. Det høres ut som både hjertefeilen og panikken/angsten som truende for deg. Når noe er truende, er resultatet ofte at vi blir redde.

Gjøre noe, eller snakke med noen?

Når det kommer til råd for hvordan du skal komme deg gjennom dette, så finnes det ulike måter man kan forsøke å finne trygghet og ro. Mange ønsker å gjøre noe, eller ha en oppgave som gjør at man skal føle seg tryggere. Ofte er det mer relasjonelle faktorer som skaper trygghet. Det vil si at gjennom å snakke med andre du føler deg trygg på om det du opplever, så kan du kjenne deg tryggere gjennom god støtte. Dette kan være venner, familie eller andre du føler deg trygg på.
Hvis du ser for deg et barn som er redd - så vil det ha behov for å bli tatt hånd om av noen som er trygge for barnet, og få hjelp til å reguleres følelsesmessig. Er barnet helt alene i frykten blir det fort kaotisk og vanskelig. Slik er det også når man blir eldre.

Det vil ikke si at det er feil med å gjøre ting alene som er angstdempende. Både pusteteknikker, yoga, mindfulness er eksempler på verktøy som kan ha angstdempende effekt. Hvis du ikke har prøvd ut noe av det, kan du sjekke det ut. Det kan være greit å være obs på at slike verktøy kan virke mot sin hensikt, eller ha motsatt effekt for noen. Da er det greit å avstå. Når verktøy/råd ikke funker, så er det verktøyet det er noe feil med, ikke deg.

Å komme seg gjennom dette

Ellers vil jeg si at det for meg er veldig forståelig at det du står i er skikkelig krevende. Det tror og håper jeg andre rundt deg også forstår. Det gir deg muligheter til å få støtte, både når du er i panikk/angst og når du ikke er det. Å komme seg gjennom dette tenker jeg handler om å klare å takle livet på en slik måte at angsten ikke dominerer livet slik det gjør nå, eller forhindrer deg i å gjøre det du har lyst til. Det kan ta tid og er krevende, men mulig å få til.

Snakke med noen andre?

Hvis du ikke har noen du kan snakke med, eller opplever at dette blir for vanskelig å håndtere alene eller sammen med de du er trygg på så finnes det samtaletilbud på ditt studiested gjennom studentsamskipnaden. Det er gratis, og har relativt kort ventetid.

Ønsker deg alt godt, og lykke til.