Blir satt ut av å møte på fastlegen på andre arenaer; hva kan jeg gjøre?

Jeg synes ikke det er et "teit problem". Jeg tenker det heller er en forståelig reaksjon som jeg tror mange andre også kan kjenne seg igjen i.

Det er en "skjevhet" i relasjonen mellom pasient og lege, da legen ofte vet private ting om pasienten, mens pasienten vet minimalt eller ingen ting om legen og dens privatliv. Inne på et legekontor er disse rollene imidlertid veldig tydelige, fordi det finnes en ramme rundt relasjonen. Når man møtes i andre sammenhenger, er denne rammen borte, og man kan bli usikker på hva man skal si og gjøre. Nye situasjoner der det ikke finnes noen "oppskrift" på hvordan man oppfører seg, fører ofte til stress. Det er slik sett ikke så rart at du kjenner på disse følelsene.

Du tenker også på om hun blir utilpass av å møte deg. En fastlege har mange pasienter på sin liste, og kan derfor av og til treffe på en av sine pasienter i det offentlige rom. For noen leger kan det bli en "vanesak" å møte på pasienter, og de tenker kanskje ikke så mye over det. Andre leger kan muligens synes det er litt ubehagelig. Her tror jeg det finnes mye variasjon, og at det kommer an på mange ulike faktorer.

Det høres ut som om du allerede har snakket litt med legen din om dette, men kanskje kan det være godt å tematisere det på nytt, dersom det er slik at du møter på henne veldig ofte? Hvordan ville det være å si noe sånn som; "det er kanskje rart å tenke på det, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppføre meg når jeg møter på deg i andre sammenhenger". Det er mulig at stresset du kjenner på kunne blitt noe mindre, dersom dere får avklart hvordan dere skal forholde dere til hverandre?

Håper noen av disse refleksjonene kan være til nytte for deg. Lykke til.