Jeg sliter med akademisk stress og føler meg dum for at jeg har det sånn

Så vondt å høre at du har det sånn! Det er forståelig at du stresser i denne perioden. Samtidig tenker jeg at tankene du har rundt hvordan du har det kan gjøre det enda mer stressende. Du er i utgangspunktet stresset, i tillegg fordømmer du deg selv for at du har det slik. 

Det første jeg tenker på når jeg leser det du skriver, er at du er ganske streng med deg selv. Særlig tenker jeg på at du fordømmer deg selv for at du har det så vondt/er så stresset. Noen ganger kan slike tanker være til hjelp, altså at det kanskje kan føre til et mer positivt stress, men i dette tilfellet er det kanskje mer ødeleggende for deg? Tror du det finnes en måte å tenke litt mindre fordømmende rundt dette? At du har lov til å ha det litt kjipt i denne perioden.

Hvis vi skal snakke om følelser, tror jeg det er frykt du i stor grad kjenner på. Frykt for å ikke prestere, frykt for å ikke være god nok, frykt for å feile i livet. Eller hva tenker du når jeg sier det? 

Og hva trenger du når du er såpass redd som du er nå? Du trenger kanskje ro, betryggelse. Beskyttelse kanskje? Men er det noen måte du kan få en form for beroligelse i denne perioden? Oppsøke mennesker som har tro på deg? Ikke gjøre ting som stresser deg ytterligere (om det er mulig). Og å snakke til deg selv på en litt snillere måte. Det finnes kanskje ressurser som kan få kroppen din til å roe seg ned også. Mindfulness, stressreduserende øvelser for kroppen. Jeg vil råde deg til å eksperimentere litt med dette. 

Også har jeg lyst til å si noen beroligende ord til deg:

Dette er en kjip periode, en tid hvor du ikke trives. MEN - du har klart dette før, jeg tror du klarer det igjen!

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg.

Og masse lykke til, og tenk hvor godt det vil bli når du er ferdig.