Hvordan komme over følgene av seksuell trakassering?

Det er både leit å opprørende å lese det du skriver om hvordan det var for deg og klassekamerater i ungdomsskolen. Du har selvfølgelig helt rett i at det ikke er greit og at voksne hadde ansvar for å prøve å forhindre dette. 

Frykt for menn og for seksuell trakassering eller voldtekt er et tema en god del studenter søker hjelp for. Jeg synes alltid dette er litt knotete balansegang å arbeide med, fordi det er ikke som med noen andre fobier der frykten er helt urealistisk (f eks edderkoppfobi - de kan jo ikke egentlig skade deg). 

Det vi vet om frykt og angst er at av og til kan ting man gjør for med hensikt om å føle seg tryggere på kort sikt kan gjøre at angsten vokser på lang sikt. F eks dersom man begynner å unngå helt å gå ut alene, eller alltid skanner omgivelsen og grubler mye over hvordan man skal forsvare seg, så vil man i større grad oppleve verden som farlig og bli mer redd. 

Samtidig er det jo en realitet at noen blir utsatt for seksuell trakassering eller overgrep eller vold, og for så vidt at en majoritet av de som utfører disse type brott er menn. (ser vi på vold generelt er dog menn også de som blir mest utsatt). Man kan da mene at det er rimelig eller nødvendig å ta en del forsiktsighetstiltak. Men HVOR forsiktig man skal være finnes det liksom ingen fasit på. Noen kanskje mener man aldri skal gå hjem alene når det er mørkt, mens andre mener det er  urimelig begrensende på egen frihet og liv. 

Jeg pleier derfor å si følgende:

1. Livet innebærer alltid en viss grad av risiko og usikkerhet. Du kan bli skadet, utsatt for overgrep, eller helt andre farer som sykdom eller ulykker. Dette gjelder uansett hvor forsiktig du måtte være. 

2. Derfor er det opp til deg å bestemme hvordan du ønsker å leve livet ditt, på tross av at du blir redd iblant, og at vi ikke har kontroll på alt som kan skje. Vi ønsker vel ikke å gi disse menn som utført overgrep eller trakassering mer makt ved å la dette faktum styre hverdagen vår i stor grad, og de valg vi tar? 

3. Bestem deg for hva slags forsiktighetstiltak du synes er rimelige og realistiske, og følg de. Når du blir redd utenom dette så møter du denne følelsen med aksept og selvomsorg, men fortsetter å leve livet ditt slik du ønsker.

4. Da vil dette sannsynligvis ta mindre plass i livet og sinnet ditt på sikt. Samtidig er det både naturlig og nyttig å bli redd og være på sin vakt av og til, og det er ikke noe mål å fjerne denne reaksjonen. 

Alt godt fra psykologen